Historiske veier
Svenskeveien (vinterveien)
Denne veien er markert med blått skilt med gule bokstaver på utvalgte steder ved Skimtefjellområdet. Veien der er stort sett igjengrodd, unntatt der den går i samme trasse som sti-nettet. Dette var en vintervei som gikk fra Sverige til Christiania. Man kom fra Rømskog, over isen på Øyeren fra Trøgstad og opp ved Sandvig. Videre gikk veien til Sandem, Høgås, Tomta, vestsiden av Langtjern, over isen på Lyseren til Hallerud. Det var ikke mindre enn fire hvilestuer mellom Øyeren og Lyseren. Fra Hallerud gikk ferden over Jahrhøgden til Mjærvannet. Her var det hvilestue med skjenkerett. Derfra gikk veien over til Vågvann, Langen, Ljarbu og ned på sjøisen inn til hovedstaden, hvis de ikke kjørte over Ekebergåsen.
Vinteren 1716 dro avdelinger av Karl XII ´s hær denne veien inn mot Christiania etter å ha kommet inn på Svenskeveien ved Lysefjelldalen. De kom fra Brevik. Kongen selv dro langs Hobølelven mot Hølen. Lynangrepet mislyktes og de måtte returnere via Kongeveien tilbake til Sverige.
Rideveien
Går man den blå-merkede turen nordover fra Skihytta og opp til Gulltjern og Lysefjell, så følger man delvis en gammel ridevei. Det ligger merkesteiner langs stien i fra denne tiden. Dette var den korteste forbindelsen mellom fergeleiet ved Onstadsund og Enebakk.
Gulltjern skal ha fått navnet etter en stor gullskatt som skal være senket ned i tjernet.
På Lysefjell kan man se gravrøyser fra bronsealderen. Bronsealderen i Norge var fra år 1800 til 550 f.kr
Den indre kongevei
Denne veien gikk fra Christiania over Ekebergåsen, om Ljarbu og Ski og videre til Vegger, Hovin kirke og ferge ved Onstadsund over Glomma. Derfra gikk veien over Mona og bort til Ørje. Flere konger har reist her, Karl XII returnerte tilbake til Sverige etter et lynangrep i 1716. Han rastet ved Hovin kirke. Husene på Åsheim ble revet og brukt som flåter for overfarten av Onstadsund. Senere benyttet regentene Oscar I og Karl XV kongeveien.
Kongeveien hadde en sørgående sløyfe som gikk fra Kråkstad, Sulebru, Holt, Ekeberg, Løvestad i Spydeberg og til Onstad sund. Denne veien ble kalt Byveien, eller Christianiaveien. Folkestien mellom Løvestad og følger denne traséen.
Kongeveien hadde enda en forgrening som gikk over det som i dag heter Bjabergveien og bort til Spydeberg kirke og langs Glomma til Heli Kirke.
Det ble bygget en pongtong flytebru i 1813 fra Bovim til Langnes. Denne ble revet under trefningene der på ordre fra kong Christian Fredrik i 1814, som var konge i Norge fra 17. mai til 10. oktober.
Karl Johan var fra høsten 1814 den faktiske statsleder i Sverige-Norge. Han ville ha et godt veinett mellom de to landene. Kongeveien gjennom indre Østfold skulle rustes opp slik at man kunne kjøre med vogn. Stortinget satte seg på bakbeina, men veien ble rustet opp av militære i 1818. Da kongen i 1828 kom fra Stockholm brukte han 81 hester på hvert skift. Bøndene langs veien måtte møte opp med hester på de steder der det skulle være hestebytte.
Fossum bru, som erstattet fergen over Onstadsund, ble ferdig 1857 og lå der hvor gangbrua ligger nå. Den nye Fossum bru ble åpnet i 1961 og er en hengebru. Veien gjennom Askim og Spydeberg fulgte da i hovedsak vei 128 (gamle E-18). Brua er i de senere år blitt rustet opp.
Raet (morenerygg fra istiden) var i oldtiden en praktisk ferdselsvei, bl.a. fordi det var så få vannløp å krysse. Da biskop Jens Nilsson dro på visitas til Østfold og Bohuslän på slutten av 1500-tallet, reiste han på Raet fordi det var lett fremkommelig. Fremdeles følger E6 i Østfold og E18 i Vestfold Raet over lange strekninger.
Viggo Sørensen
Se mer på disse linkene:
http://www.spydeberghistorielag.no/historie/