Fornminner

Alle fornminner (fra før reformasjonen 1537) er etter kulturminneloven automatisk fredet!
I 1999 ble fredingsåret endret til 1650.

De aller første spor etter fiskeren og fangstmannen dukket tilfeldigvis opp i åkerjord på Holstein og Mulerud, lengst sør i bygda (Fosnakulturen). For 10 000 år siden sto havet ca. 160 m høyere enn i dag, og åsene nord i bygda, øst for Mørk lå som øyer i ishavet. Her levde veidemannen i steinalderen og etterlot seg beskjedne flintavslag som ligger der og forteller sin tause historie. Isen la igjen mange store kampe-stener som vi kan se tett ved turstiene. I området omkring Haugland er det også gjort funn som skriver seg til tidlig fangstkultur.
For ca. 7000 år siden fikk vi en varmeperiode. Den gang sto havet ca. 55 m høyere enn i dag og Glomma sør for Kykkelsrud var et fjordbasseng med saltvann. Her finner vi de største og rikeste funn fra Nøstvettiden. På Haltorp, Hesleskaug, Skogen, Giltvet og Vrangen er det funnet et stort antall primitive steinøkser, slipeheller og en masse flint.

Kulturminnekart
http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=279602&y=6618177

Hylligrava
Hellekistegrava på Hylli et viktig gravminne fra sent i den yngre steinalder (4000-1700 f.Kr.)
Grava er godt synlig og ligger ca 50 m vest for tunet på Hyllibråten.
https://www.visitnorway.no/listings/turperler%3A-hylliåsen-spydeberg/232172/

https://www.facebook.com/photo/?fbid=364622067299484&set=bergerdalen-og-kraftstasjonen-dette-er-en-plass-man-kan-komme-til-via-flere-retn

Andre fornminner
Gravrøysene fra denne tida ligger høyt med god utsikt. Spydeberg har mange bronsealderrøyser, som for eksempel røysene på Lysefjell, rett ved turstien. Disse er godt synlig og har en infotavle. Andre steder som du finner bronsegraver er Skimtefjell, Voien, Torudåsen, Røysås og Heli. Bronsealderen var mellom steinalder og jernalder, altså ca 1700 f.Kr.-500 f.kr.

For mer enn 4000 år siden regner man med at mennesker på Østlandet begynte å dyrke korn og holde husdyr. Beiteland og åkerlapper ble ryddet med ild og steinøks. Ved overgangen til eldre jernalder (500 f.Kr-10 f.Kr) har vi Tvisteinfunnet nord for Dragonveien, som er rester av et gårdsanlegg med viktige løsfunn. Også i Hylliåsen og ganske sikkert flere steder som enda ikke er registrert og undersøkt, vil vi finne det samme.
På Asper, Bøler og Myrvold er det registrert fangstgroper for elg/småvilt. (Tidsepoke 3700 f.Kr og helt fram til 1863 e.Kr. da kom det lovforbud mot fangstgroper.)

På Vardåsen, Murås, Slottsåsen og Høgåsen finner vi noen spesielle byggverk som vi kaller bygdeborger. De er fra folkevandringstida (ca. 400-550 e.Kr.). Hvorfor de er bygd og hensikten med dem er foreløpig ikke klarlagt. Det diskuteres om det har vært brukt som forsvarsanlegg, til varsling eller til religiøse handlinger, eller kanskje en kombinasjon. Da er det lettere å forstå hensikten med alle gravhaugene i bygda.

Fra yngre jernalder (550 e.Kr-1050 e.Kr.) har vi karakteristiske felt med mange graver. Enten godt synlige eller flate såkalte branngraver (brant liket). Disse ligger gjerne ved gamle gårder og ferdselsveier. Gravfelt med karakteristiske hauger finner vi overalt i bygda for eksempel på Hov (bygdetunet).

Kommunal fornminne oversikt 1995-2007
https://www.io.kommune.no/_f/p1/id0d7b3d9-80ad-46a2-bfc2-4935fce0379b/kommunedelplan-kulturminnevern-1995-2007.pdf

Registrerte verdifulle kulturlandskap i Spydeberg 1985-1996 Viken 2018)
https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-oslo-og-viken/miljo-og-klima/rapporter/miljovernavdelingen-i-ostfolds-rapportserie-1985-2018/1996_09b-verdifulle-kulturlandskap-i-ostfold-del-6.pdf

Arkeologiske utgravninger ved E18 avdekket en høvdinggård
De arkeologiske utgravingene i forbindelse med utbyggingen av ny E18 gjennom Østfold avdekket rester av det man tror er en høvdinggård fra romertiden, 200 til 400 e.Kr. i daværende Spydeberg kommune.
https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18orjevinterbro/miljo/kulturminner/

Det ble funnet bosetningsspor fra jernalderen på Molle Østre, Vestre og på Skøyen
https://www.duo.uio.no/handle/10852/56003

Rapporten fra E 18 utgravningene:
https://hobolhistorielag.no/wp-content/uploads/2016/11/redusert2-E18_Spydeberg_rapport_komplett.pdf

Funn av gjenstander:
https://digitaltmuseum.no/0210212047824/kar

Arkeologiske funn på landskapsrommet Skjærsaker–Heli-Giltvedt
I 2017 ble det på oppdrag fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning utført 10 laserskanningsutsnitt over landskapsrommet Skjærsaker–Heli-Giltvedt. Skanningbildene framstiller gropstrukturer, først og fremst fangstgroper og mulige groptufter fra steinalder. Det ble også gjort funn av flintavslag med cortex/kjerne og mulig fragment av slipeplate av sandstein på det høyeste punktet av en dyrket jordrygg 115 moh. Spesielt verdifullt ble påvisningen i 2017 av flater på steile fjellsider hvor “intakte” organismesamfunn med marin havbunnsfauna har blitt bevart. På enestående måte dokumenterer disse fossilene biologiske forhold på strømeksponerte steinvegger i trange sund. Det som gjør slike lokaliteter spesielt kunnskapsberikende, er at de viser organismene direkte på stedet der de levde for 8500-8000 år siden. Detaljer finnes i NIKU sin Oppdragsrapport 72/2016. Se også Fortidsminneforeningen, avd. Indre Østfold / Naturvernforbundet i Nordre Østfold sin rapport fra 2017 om nye funn, nye observasjoner og nye spor fra Indre Østfold-kommunenes steinalderkultur langs Glomma. Begge rapportene var også lagt som innspill til den kommunale høringen vedr. søknad om å utvikle et massedeponi i samme området.

Rapport fra den arkeologiske utgravningen i 2019 i forbindelse med utbyggingen av gangveien mot Lyseren
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/71630/RPT_Ost_Spydeberg_Fv202_121219.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Oppgangsagene
De første oppgangssagene kom på begynnelsen av 1500-tallet og måtte ha kongens løyve. Glomma, Smalelva og Mørkbekken ble brukt til fløting av tømmer. Den restaurerte oppgangssaga på Sagbakken er ca. fra 1580-tallet og kan derfor regnes som fornminne.
Se også Spydeberg Historielag sine sider:
http://www.spydeberghistorielag.no/oppgangssag/