Naturen i Spydeberg

Berggrunnen i Spydeberg består av grunnfjellgneis og granitt, som særlig i de sentrale strøk av kommunen er dekket av betydelige marine avsetninger, mest leire, men også kvikkleire.

Avsetningene har vært flat havbunn, men er senere sterkt furet av bekker og utglidninger. Mot Glomma ender de i en bratt kant ca. 50 m høy. Glomma har skåret seg gjennom løsmassene og danner fosser over bergterskler i grunnfjellet.
Disse fossene er bygd ut med kraftverk. (Solbergfoss – Kykkelsrud – Vamma.)

En stor endemorene i Ås-Ski-trinnet som går i øst-vest retning nord i bygda og kalles Mjærryggen ble dannet under siste istid. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg opp materiale som isbreen førte med seg fra innlandet.
Tydeligst ser vi rester av en slik morene over Hollitoppen der denne demmer opp for Lyseren.

Det er også funnet antydninger til avsetninger ved Spydeberg varde, ved gårdene Asper, Rustad, Vien, Kausebøl og Hov.
I nord og sørvest er det høyereliggende skogsområder med magert jordsmonn, som ikke har vært dekket av havet etter siste istid for ca. 11000 år siden. Her er skoglandskapet småkupert og kollete, med små rom og et oppbrutt preg og med myrer og tjern.
Havsedimentene i midtbygda ble, i tiden etter isens avsmelting, gravd ut og dannet de fine bekkedalene som finnes flere steder her, også kalt ravinedaler. Det halvåpne jordbrukslandskapet er fruktbart.

Nedenfor fossene i Glomma har elva roet seg og formet et landskap med store evjer og sund, slik som ved Onstad sund.
Med rette kan en si at Spydebergs natur er variert og mangfoldig, og kanskje forklaringen på selve bygdenavnet har sin opprinnelse fra denne naturen og ikke slik et gammelt sagn forteller, nemlig at Olav den hellige var her og satte spydet sitt i fjellet og sa at «her skal kirken ligge!», der kirken ligger i dag.
Fra utsiktspunktene kan man formelig lese landskapets historie. Og i dette landskapet kan vi oppleve et mangfold av naturtyper, fra urørt natur til kulturlandskap.

I de høyestliggende områdene i nord og sør er jordsmonnet magert og tørkeutsatt. Derfor består skogen her av furu, bjørk, og osp. I de lavereliggende områdene er jordsmonnet rikere på næring og vi får gran og lauvskog som dominerende treslag, mest bjørk og osp.
Skogarealet utgjør over 80 000 da. Skogen har for det meste tilhørt gårdsbrukene opp gjennom tida og vært et viktig økonomisk element.
De første oppgangssagene kom på begynnelsen av 1500-tallet og måtte ha kongens løyve (oppgangssaga på Sagbakken – 1600-tallet). Glomma, Smalelva og Mørkbekken ble brukt til fløting av tømmer.

Fra 1818 av ble privilegiene fjernet og det ble etter hvert bygd ca. 60 sager i Spydeberg. Vi kan se spor etter dem mange steder og sagindustrien har vi her fortsatt i dag, (Svenneby Sag og Sagtun). På Svenneby Sag har de gjort en vellykket satsing på foredling av vanlig norsk lauvtre til byggebransjen. Skogen har i alle år gitt, og gir fortsatt, et viktig tilfang av ved til oppvarming. Dessuten er den viktig for turgåere, bær-og soppsamlere, jakt og fiske og for rekreasjon.
Se også Spydeberg Historielag sine sider:
http://www.spydeberghistorielag.no/oppgangssag/

Enkelte myrer er blitt drenert ut og tilplantet. Flere myrer har synlige tegn etter stikking av torv som ble brukt til å strø for dyra. I dag er det vel bare interessant til torvtak og som veksttorv. De mange små moltemyrene rundt om i skogene modnes allerede i første halvdel av juli og har til alle tider vært populære. Vi har to myrområder i Spydeberg som er vernet. Gulltjernmosen naturvernområde består av jordvannsmyrer og næringsfattig regnvanns myrer, tjern og furukoller. Her finnes kvitlyng, dvergbjørk, granstarr, molter og pors. Stenerudmyra naturreservat ligger på avsetniger i en 3,5 km lang forsenking i grunnfjellet. De viktigste verneverdier er myras spesielle hydrologi, med myrvannsjøen Stenerudtjernet og forekomsten av mellommyr.

Registrerte verdifulle kulturlandskap i Spydeberg 1985-1996 Viken 2018)
https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-oslo-og-viken/miljo-og-klima/rapporter/miljovernavdelingen-i-ostfolds-rapportserie-1985-2018/1996_09b-verdifulle-kulturlandskap-i-ostfold-del-6.pdf

Bygda har et allsidig dyre- og fugleliv. Bestanden av elg, rådyr og rev er stor, og det er dessuten registrert en viss oppgang i bestanden av skogsfugl og hare. Stadig gjøres det enkeltobservasjoner av gaupe, bever, oter, mår, hjort og ulv.

Variasjonene i fuglelivet er stor: trane, hegre, ravn, kvinand, rosenfink og kanadagås er registrert og hekker i Spydeberg. Fiskeørn hekket her i mange år da det var fiskeoppdrett ved Lyseren. Det er imidlertid registret hekking her i området nå i 2023. I tillegg har vi de vanligste fugleartene. I skogbruket blir det nå lagt stor vekt på å bevare mangfoldet av både plante- og dyrearter. Skogsfugl har lenge vært fredet.

De viktigste former for jakt er på rådyr og elg. I de siste åra er det åpnet for jakt på bever og gaupe, men ikke på ulv. Annen informasjon fås av landbrukskontoret.

Lyseren byr på muligheter for sportsfisk. Den lange strandlinjen vi har mot Øyeren og Glomma, er særlig interessant. De fleste fiskearter i ferskvann på sør-Østlandet finnes her.

Øyeren er rikest i landet på antall fiskearter, i alt 26. Spesielt må nevnes gjedde, abbor, lake, harr, mort og noe ørret. Askim og Omegn Jeger- og Fiskerforening har de senere årene satt ut ørret i Stutefosstjernet. Fiskekort kjøpes hos Hestengen Sport.