Kirker

En kan ikke tidfeste det første kirkebygget, men antar at kirkestedet skriver seg helt tilbake til tvangskristningen for 1000 år siden. Utgravinger viser at det har stått flere eldre bygninger på området.
Kirken hadde en spesiell posisjon i katolsk tid. I 1353 kunngjorde biskop Siegfried av Oslo at alle botferdige som besøker St. Michaels kirke (som kirken het da) i Lysedal skal få 40 dagers avlat. I 1400 var kirken velstående, den eide mange gårder og hadde egen prestegård – Prestby.

1 1716 var det stor trafikk ved Hovin kirke. Karl XII var på retur østover med hele hæren etter et mislykket forsøk på å erobre Akershus festning. Svenskekongen tok da kirketømmeret og lagde flåter for å komme over Glomma ved Onstadsund. Kirkebygget måtte utsettes i 4 år.

I 1720 fikk kirken sitt nåværende eksteriør.
Den gamle kirkegårdsmuren er fra 1838. Gravkapellet ble innviet i 1931.
https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/indreostfold/menigheter/spydeberg/kirkenevåre/hovin/

Dette er en hellig kilde fra katolsk tid. I august hvert år siden 1984 har en stor gruppe katolikker bosatt i Østfold, Oslo og omkringliggende områder arrangert en pilegrimsvandring fra St. Maria kirke i Askim via Mariakilden til det katolske leirstedet Mariaholm. Pilegrimsvandringen er blitt en årlig tradisjon, nå lagt til siste lørdag i august.

Hvis du går ned langs sydsiden av kirkegården til Hovin kirke, så kommer du til en liten plass hvor det renner det kildevann ned i en liten dam. Der er det delvis tilrettelagt for en andakt.

https://mariakirken.wordpress.com/katolsk-lokalhistorie/

Det første kirkebygget i Spydeberg ble reist på gården Spjotaberg. Dette har senere blitt bygdas navn. En kan ikke tidfeste den første kirken, men det er mulig at den skriver seg helt tilbake til kristningen av Viken omkring år 1000.
Allerede på 1200-tallet ble det bygget en steinkirke her, og rester av denne finnes fortsatt i kirkemurene.
I katolsk tid var Spydeberg kirke viet til helgenen St. Margrete med messedag 20. juli. Etter reformasjonen overtok kongen kirker og kirkegods, som senere ble solgt og kommer på private hender i over hundre år.
Etter lynnedslag i 1841 ble steinkirken totalt ødelagt. Den nåværende bygningen sto ferdig i 1844.
Svært verdifulle treskulpturer som ble reddet fra den gamle kirken, oppbevares i Oldsaksamlingen. Kirkens døpefont er av kleberstein og skriver seg fra 1100-tallet. Spydeberg kapell ble oppført i 1921/22, og er ombygd i 1993.
Se gjerne
https://www.kirken.no/spydeberg/

Det ble laget en bok om kirken som heter:
Spydeberg kirke 150 år, 1844-1994, ISBN 82-993280-0-4
Link til boka på nasjonalbiblioteket:
https://www.nb.no/items/40535ceb0bfc92c78bbc297b895b18a7?page=7

Kirkestedet er svært gammelt. Allerede før år 1400 hadde Heli kirke rettigheter i 30 gårder, og egen prestegård – Prestby. Den første kirken vi finner omtalt i arkivene var en tjærebredd tømmerbygning med spontak.
Sannsynligvis var Heli kirke aller først en privat kirke eller «lavkirke» med egen prest. Katolsk tankegods holdt seg lenge i Heli, og kirken holdt på å bli revet etter reformasjonen.

Det ble bygget ny tømmerkirke i 1663, som holdt stand i nesten 200 år. Den neste kirken ble bygd i 1863. Den brant ned til grunnen etter lynnedslag i 1996.
Ny kirke ble reist med den gamle som modell i 2001. Da det ble bygd ny hovedkirke i Spydeberg, ble det gjort forsøk på å nedlegge Heli kirke, men i 1845 skriver stiftsdireksjonen:»Hæhli kirke kan ej vorde sløifet og henlagt til Hovedkirken».

Kirkegårdsmuren ble anlagt i 1838-40. Kapellet ble innviet i 1930 takket være en testamentarisk gave fra Jens Vrangen.
https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/indreostfold/menigheter/spydeberg/kirkenevåre/heli/

Oslo Katolske Bispedømmes kurs- og leirsted ligger nydelig til ved Øyeren omkring ca 10 km nord for Spydeberg sentrum, Stegenveien 1143,  Mariaholm har et vakkert kapell med utsikt mot vannet. Les mer om Mariaholm på

https://mariakirken.wordpress.com/mariaholm-i-2019/

eller på katolsk.no.

https://www.katolsk.no/nyheter/2019/05/mariaholm-50-ar-i-kirkens-tjeneste